|
- Den Vidfarne
tala, opna ordkista si,
- han som
hadde reist mest av alle menn
- gjennom folk
og riker over jorda.
Ofte vann han store rikdomar i hallen.
|
5 |
- Ætta hans
var av Myrgingfolket.
Saman med Ealhild, den milde fredsvevaren,
for fyrste gongen, frå den Baltiske kysten,
han søkte Eormannarane sin heim,
konge over Øst-Gøtane, hard mot svikarar.
|
10 |
- Han byrja
den lange talen sin slik:
'Eg har høyrt om mange menn som herska over
riker.
Kvar hovding skulle leve rett,
og styre si eigedom etter sedane,
- dersom han
skal overta kongen si trone.
|
15 |
- Hwala var
for ei tid den beste av alle,
og Alexander også, den edlaste av menn,
som lukkast mest av alle
som eg har høyrt om på jorda.
Attila leia hunnarane, Eormanric gotarane,
|
20 |
- Becca
baningerane, Gifica burgundarane,
Cæsar styrde grekarane og Cælic finnane,
Hagena holmrygane, og Henden glommane.
Witta styrde swaefarane, Wada helsingane,
Meaca myrgingane, Mearc hundingane.
|
25 |
- Theodric
styrde frankarane, Thyle rondingar,
Breoca brondingarane, Billa waenerane.
Oswine styrde eowan og Gefwulf jutene,
Finn, son av Folkwalda, den frisiske ætta.
Sighere leia i mange år sjødanene.
|
30 |
- Hnaef
hocingane, Helm wulfingane,
Wald woingane, Wod thüringane,
Saeferth sycgan, Ongentheow svearane,
Sceafthere ymbrarane, Sceaf langobardane,
Hun haetwararane, og Holen wrosnan.
|
35 |
- Hringwald
var kalla konge av Herefaran.
Offa styrde anglarane, Alewith danene.
Han var den modigaste av alle dasse menn,
men kunne med hæren ikkje sigre over Offa,
Og den edle Offa alt som ung
|
40 |
- vann i slag
det største av alle kongerike.
Ingen i så ung alder vann
meir ære enn han. Med sverdet sitt åleine
merka han bytet mot myrgingane
ved Eider si munning.
|
45 |
- Fifeldore
trygga sigeren. Anglere og svear
såg etter det at Offa hadde sigra.
Hrotwulf og Hrotgar, nevø og farbror,
heldt fred saman i mange år
etter å ha drive vekk heathobard-folket
|
50 |
- og slått
ned Ingelds fylking,
ved Heorot hogg ned heathobardane si hær.
- Slik fór eg
vide gjennom framande land,
gjennom fjerne riker, og der hadde eg
både god og dårleg lukke, langt frå mine
eigne,
|
55 |
- og tente som
fylgjesven langt og vidt.
Og slik kan eg synge og fortelje ein saga,
for karane i mjødhallen
korleis edle herskarar løna meg med gåver.
Eg var med hunnarane og dei ærerike
gotarane,
|
60 |
- med sveane
og med gøtene og med syd-danene.
Eg var med wenlas, waenarane og vikingane (Wicingas).
Eg var med gefthan, winedas og gefflegan.
Eg var med anglarar, swaefar og aenenas.
Eg var med saksarar, sycgans og sweordoweras.
|
65 |
- Eg var med
hronan, deanar og heothoremas.
Eg var med thüringarane og med
throwendlarane
og med burgundarne der eg tente ein tvinna
halsring.
Der gav Guthere meg ein stor rikdom
som løn for songen min; den kongen var ikkje
gniten.
|
70 |
- Eg var med
frankarane, med frisarane og med frumtingane.
Eg var med rygane, glommane og romerane.
Eg var og i Italia med Aelfwine:
av alle menn var han, har eg høyrt,
den snaraste handa til edel gjerning og dåd,
|
75 |
- det mest
gavmilde hjarta til å gje armringar
og skinande halsringar, Eadwins sønn.
Eg var med serkarane og med seringane.
Eg var med grekarane og finnane, og også med
Cæsar,
som hadde makt over blømande byer,
|
80 |
- rikdomar og
skattar i det romerske riket.
Eg var med irane, med piktarane og lappane.
Eg var med lidvikingane, leonarane og med
langobardane,
med haethenarane og haelethas og med
hundingarane.
Eg var med israelittane og med assyrarane,
|
85 |
- med
hebrearane og med inderane og med egyptarane.
Eg var med medearane og med persarane og med
myrgingane,
med moabittarane og ongendmyrgingane og med
amothingarane.
Eg var med øst-thuringarane og med
ofdingane,
med eolerane og filistarane og med
idumearane.
|
90 |
- og eg var
med Eormanric gjennom heile regjeringstida
hans.
Der ga gotarane sin konge meg ein skatt:
kongen i byen ga meg ein vridd halsring
gjort av gullpengar verd seks hundre
penningar.
eg gav den til Eadgils då eg kom heim,
|
95 |
- som takk til
Herren min, herskaren over myrgingane,
fordi han ga meg land som ein gang hadde
høyrt til far min.
- Og då
Ealhild, dotter av Eadwin,
den edle dronninga i huset, gav meg ein
annan,
ryet hennar vart spreidd i mange land
|
100 |
- då sangen
min spreidde orda om dette
om kvar under himmelen eg kjende ei dronning,
smykka med gull, mest gåvmild av alle.
Då Scilling og eg med våre klåre røyster,
tok opp vår song for vår ærefulle Herre;
|
105 |
- song til
harpe, høgt det lyddest.
Då mange menn med edle hjarte
som forstod desse ting tala ope
at vakrare song hadde dei aldri høyrt.
Eg fór derfrå gjennom gotiske heimtrakter -
|
110 |
- alltid
søkte eg det beste reisefylgje -
som var Eormanric's hird!
Eg vitja Hehca og Beadecta og herelingarane,
emerkerane og fridla og øst-gøtene,
den vise og livlege faren av Unwen.
|
115 |
- Eg vitja
Secca og Becca,
Seafola og Theoderic,Heathoric og Sifeca,
Hlith og Incgentheow.
Eg vitja Eadwine og Elsa, Aegelmund og
Hungar,
og det stolte huslyden hjå withmyrgingane.
Eg vitja Wulfhere og Wyrmhere; der kampen
ofte rasa
|
120 |
- i Vistula
sine skogar, der den gotiske hæren
med sine skarpe sverd måtte verge
ætta si arne mot Attila sin hær.
Eg vitja Raedhere og Rondhere, Rumstan og
Gislhere,
Withergield og Freotheric, Wudga og Hama.
|
125 |
- Dei var på
inga vis det verste fylgje,
sjølv om eg råka å nemne desse sist.
Ofte flaug spyd kvinande frå hæren,
hylande på sin veg til linene til fienden;
der dei forviste Wudga og Hama
|
130 |
- tente tvinna
gull, menn og kvinner.
Så har eg alltid funne gjennom mine ferder
- at den
herren som er kjærast i sine ting
er den som Gud gir eit kongerike av menn
til å ha og halde så lenge han lever på
jorda.
|
135 |
- Vandrande
slik, tilfeldig
bardane farer gjennom mange land;
de fortel kva dei treng, seier takksame ord,
folk finn dei alltid, i sør eller nord,
dyktige i song, milde i gåver,
|
140 |
- som vil auke
sitt ry med sine menn,
og gjere store verk, inntil alt er forbi,
lys og liv saman, han som blir namngjeten
har evig ære under himmelen.´
Om diktet
"Widsith"
Heltediktet Widsith
handlar om ei reise gjennom Europa i folkevandringstida
på 400 og 500-tallet. Diktet har overlevd gjennom
samleverket the Exeter Book fra år 975, medan
diktaren sjølv er ukjend. Eg-personen
"Widsith" må vere oppdikta, sidan ei slik
omfattande reise for ein person ville ha vore
uoverkomelig i praksis. Mellom dei mange stammane og
folkeslaga som nemnast, er ei del stammer og høvdinger
som utan tvil er skandinaviske, blant annet
"vikingar" i line 60 og
samer/lapper i line 80. Dette er den eldste skriftlege
kjelde der vikingar blir nemnt, og truleg også for
samane.
Attgjevinga her er basert
på min tidlegare oversetting til norsk bokmål fra
engelsk og svensk. Per dato har eg ikkje funne andre
versjonar på norsk, tross omfattande søk på internett,
bl.a. i Bibsys. Denne oversettinga av Widsith til nynorsk
er den einaste som eg veit om, og er truleg den første.
Attgjevinga mi må sjåast på meir som ei oversetting
enn ei poetisk gjendikting av originalteksten. Eg har i
hovedsak støtta meg til dei engelske og svenske
versjonane som eg har linka til herfrå.
Eg har skrive nokre meir
utfyllande kommentarar her >
Jørn Olav Løset, 6.
november 2010.
Widsith på moderne
engelsk / in modern english.
Widsith på bokmål
My comments in English >
Eksterne linker / external
links and sources:
Widsith på svensk/ in Swedish translation.
Widsith på angelsaksisk/ in Anglo Saxon.
More on Widsith and Beowulf.
Vikingskip index
|